vi stod der på perrongen.
Du holdt min hånd, ganske på slutt,
På mitt skinn, en tåre så salt,
Ikke gråt, min lille venn,
Alle har vel hatt en sånn fløtt,
hvor man føler seg så deilig med rødt
Blodet bruser rundt i kropp og sinn,
Alle tankene er langt av sted,
bare vare din i ro og i fred
Hei, ikke reis til meg, min kjære venn
Tiden går, og dagen blir år
Noen kommer, andre de går
Og det er mange som fenger
Men alle vet at inn i ett år
Så blir det nok en sommer
Alle har vel hatt en sommerfløte
Hvor man føler seg så deilig berødt
Blodet bruser rundt i kropp og sint
Ja, man blir nesten blind
Alle tankene er langt av sted
Bare vare din i ro og i fred
Ikke reis til meg min kjære venn,
Alle tankene er langt av sted,
bare bare din i ro og i bred.
Ikke reis til meg min kjære venn,